BAKGRUNN

 

 

Rudo betyr kjærlighet

 

Rudo betyr kjærlighet på Shona som er hovedspråket i Zimbabwe.

Rudo var også en liten jente som bodde i det samme området hvor Rudos Hjem nå ligger.

 

Rudo mistet begge foreldrene sine som følge av AIDS da hun var bare 8 år gammel. Hun hadde ingen søsken eller øvrig familie som kunne ta seg av henne, og hun var overlatt til seg selv.

 

Hun bodde alene, hadde ingen jobb, og ingen penger. De andre i landsbyen gav henne litt mat når de hadde noe å avse, men alle hadde lite, og mange munner å mette. Hun ble kraftig underernært, og var nesten alltid sulten. Rudo måtte gå langt i den brennende solsteiken for hente vann, den nærmeste brønnen lå et godt stykke unna. Hun bar den tunge bøtten med vann på hodet med seg på den lange veien tilbake til hytten. Dette var et tungt arbeid for en liten, utmattet jente.

 

 

På landsbygden blir den afrikanske natten helt svart. Svært få har innlagt strøm, og lyktestolper finnes heller ikke. Med mindre man har et stearinlys, eller en lykt ser man ingenting. Rudo hadde hverken stearinlys eller lommelykt. Om kveldene lå hun på jordgulvet i hytten, og lyttet til alle de skumle lydene ute i den mørke, afrikanske natten.

 

Rudo ble svært syk to år etter hun mistet foreldrene sine. Hun hadde ingen som kunne ta henne med til sykehuset, eller stelle med henne. Rudo døde alene 10 år gammel.

 

Rudos Hjem er grunnlagt til minne om lille, modige Rudo,

og skal være et "kjærlighetens hjem" for barn som er i samme situasjon som Rudo.

Det er så alfor mange av dem som ligger der i mørket og lytter til lydene i den Afrikanske natten, ensom, sulten og redd....

FORELDRELØSE BARN I ZIMBABWE

 

Zimbabwe er et av de landene i verden som er hardest rammet av HIV. Som en følge av dette, er antallet foreldreløse barn nådd 1 million! Dette i et land med 12 millioner innbyggere.

 

I Zimbabwe er det sterk tradisjon for at storfamilien (besteforeldre, onkler og tanter) tar seg av de foreldreløse barna i familien. På grunn av det store omfanget av epidemien, er det nå vanskelig for mange familier å ta seg av alle de foreldreløse barna. En hel generasjon er gått bort, og ofte sitter gamle besteforeldre igjen med alt ansvar for sine mange barnebarn.Flere av de foreldreløse barna må stort sett klare seg på egenhånd. I følge UNICEF, blir ofte barn som har mistet foreldrene sine til AIDS antatt for

å selv være smittet, og blir derfor ofte stigmatisert og støtt ut av samfunnet. Mange barn lever derfor helt uten kontakt med voksne.

Man finner mange "Childheaded families". Dette er familier som kun består av barn, hvor eldstemann

har alt ansvar for sine yngre søsken. Familieoverhodet kan ofte være under 10 år gammel.

 

Når man ser på omfanget av foreldreløse barn i Zimbabwe, kan det virke nytteløst å gjøre noe, og hjelpen vi kan tilby gjennom Rudos Hjem kan virkesom "en dråpe i havet". Men hvis man forestiller seg den situasjonen barna kommer fra, og hvor mye det vil bety for hvert enkelt av disse barna å få sjansen til å vokse opp i en familie, og få muligheten til å skaffe seg en utdannelse - da ser man hvor viktig det er å bry seg!Håpet er å få så mange faddere og andre støttespillere at vi kan støtte flere foreldreløse barn i området med blant annet mat og skolepenger.

LITT OM OSS

 

Jeg heter Agathe, og er fra Bergen. Sammen med mannen min, Matthew, fra Leeds i England, startet vi opp Rudos Hjem i Zimbabwe i 2011. Nå driver vi hjemmet i tett samarbeid med Tsitsi Mwareya fra Zimbabwe. Hun er ansatt som prosjektansvarlig og mor i Rudos Hjem i Zimbabwe.

Min ”Zimbabwehistorie” startet i 2000, da jeg som sykepleierstudent hadde fått praksisplass på Mutambara Mission Hospital, på landsbygden i Zimbabwe. Dette første møte med Zimbabwe vil jeg aldri glemme. Jeg forelsket meg i landet, kulturen og menneskene. Siden den gangen har det blitt mange turer til Zimbabwe, hvor jeg bla har jobbet for den norske organisasjonen Sabona.

 

En av tingene som særlig har fasinert meg, er hvordan Zimbabwerne, til tross for den vanskelige livssituasjonen mange av dem befinner seg, likevel alltid har et smil på lur.

Musikk og dans spiller en viktig rolle i samfunnet, og er for mange en måte å bearbeide en vanskelig hverdag på.

 

I 2010, på bryllupsreisen vår, dro Matthew og jeg til Zimbabwe. Dette var hans første tur til landet, og jeg gjorde mitt beste for å introdusere ham til "mitt Zimbabwe". Han stortrivdes(!), og i løpet av reisen bestemte vi oss for å starte opp Rudos Hjem.

 

 

 

Bedriftspartnere

 

Vi er svært takknemlige for den støtten vi får fra våre bedriftspartnere.

Noen støtter oss fast, mens

andre har bidratt tidligere!